McAfee® Total Protection er et antivirusprogram som er utviklet spesielt for å identifisere og eliminere trusler som virus, skadelig programvare, spionprogrammer og mer.
{{digitalData.offers['o3'].pricePerYear}}| |
per år |
| kr 50,00 i rabatt* |
Opptil 10 enheter / 1 års abonnement
I dag kan du kjøpe 1-årsabonnementet for {{finalPriceAfterCashback('o3')}}
*Nedenfor kan du lese mer om tilbudet.
Dagens erfarne tilkoblede forbruker lever i en verden der alt skjer på forespørsel, og forstår at sikkerhet er mye mer enn bare antivirus. Nettkriminelle gjemmer seg ikke bare i de mørkeste hjørnene på Internett, men også i kaffebaren i nabolaget. Men etter hvert som disse svindlerne utvikler seg, gjør vi det også. Fra ledende antivirusfunksjoner til webbeskyttelse og et personlig VPN når du er på farten – vi gir deg verktøyene du trenger, så du kan forsvare deg mot alle slike nettkriminelle og leve ditt digitale liv i trygghet.
Så vi inviterer deg til å undersøke mer og deretter skaffe deg McAfee. Vi hjelper deg.
Falsk antivirusprogramvare er en av de vanligste truslene på Internett i dag. Falsk antivirusprogramvare er forkledd som legitim antivirusprogramvare. Det er et skadelig program som presser deg for penger for å «fikse» datamaskinen din. Og ofte deaktiverer dette nye «antivirusprogrammet» legitime sikkerhetsprogrammer som du allerede har, og utsetter deg for reelle trusler.
Disse falske programmene prøver å lure deg mens du surfer på nettet ved å vise et popup-vindu som advarer deg om at datamaskinen kan være infisert, og at du må laste ned sikkerhetsprogramvare (falsk) for å løse problemet. Denne typen programvare omtales ofte som «scareware» fordi popup-vinduene bruker meldinger som «Du har et virus», for å få deg til å klikke på meldingen.
De fleste av oss er ivrige etter å kvitte oss med potensielle problemer så raskt som mulig, noe som forklarer suksessen til de kriminelle som utvikler falsk antivirusprogramvare. Når du godtar å kjøpe programvaren, får svindlerne tak i kredittkortdetaljene dine og andre personopplysninger, og du får bare skadelig programvare til gjengjeld.
Slik vet du om du er blitt hacket
Avhengig av infeksjonstypen kan enheten vise tegn på uvanlig atferd. For eksempel:
I alle disse tilfellene er det sannsynlig at du er blitt hacket. Den triste sannheten er at hackere nå har en rekke metoder for å komme seg inn på enhetene dine uten å berøre dem.
Med tilgang til datamaskinen kan hackere hente dine passordene dine og få tilgang til kontoene dine. For eksempel kan en inntrenger logge på kontoene dine som deg og deretter spamme kontaktene dine med nettfiskingsangrep (phishing), legge til nye mobilnumre eller til og med søke om nye kredittkort. Derfor er det viktig å kunne gjenkjenne når PC-en eller telefonen har blitt hacket, spesielt siden noen av tegnene kan være svært diskret.
Den gode nyheten er at mange av disse angrepene kan unngås ved å bruke sterk sikkerhetsprogramvare som er spesialutviklet for at enheten skal kunne oppdage og fjerne slike trusler før de kan angripe den, enten det er en Windows-PC, Mac, iOS-enhet eller Android-enhet.
Om datavirus
Et datavirus er kode som er utviklet for å trenge seg inn på en datamaskin og reprodusere seg når den kjøres. Virus som er utviklet for å skade en datamaskin klassifiseres som en type «skadelig programvare». De forbryterske hensiktene med ulike typer skadelig programvare er omfattende, inkludert, men ikke begrenset til:
Skann med McAfee antivirus
McAfee antivirus tilbyr en rekke måter å skanne trusler på. Sanntidsskanning – når funksjonen er slått på, skanner den filer når du får tilgang til dem. Dette bidrar til å beskytte datamaskinen mens du bruker den, samtidig som du holder ressursforbruket på et minimum. Skanning på forespørsel gir deg fleksibilitet til å skanne omfattende eller selektivt. Du får tilgang til disse skanningene i selve produktet (via Hurtigskanning eller Komplett skanning) eller ved å høyreklikke på en fil/mappe for å skanne bestemte elementer.
Fremgangsmåte for å komme i gang
Sanntidsskanning (tilgangsskanning) – filer skannes når de åpnes
Skanning på forespørsel – start en skanning av stasjoner og mapper øyeblikkelig
Planlagt skanning – konfigurer skanninger på forespørsel slik at de kjører på et bestemt tidspunkt eller ved regelmessige intervaller
Vanlige spørsmål
Internett-sikkerhet består av en rekke sikkerhetstiltak for å beskytte aktivitetene og transaksjonene dine på nettet. Disse tiltakene er ment å beskytte brukere mot trusler som hacking i datasystemer, e-postadresser eller webområder, skadelig programvare som kan infisere og skade systemer permanent, og identitetstyveri utført av hackere som stjeler personopplysninger som bankkontoinformasjon og kredittkortnummere. Internett-sikkerhet er et spesifikt aspekt av bredere konsepter som for eksempel nett- og datasikkerhet. Det fokuserer på de spesifikke truslene og sårbarhetene ved nettilgang og bruk av Internett.
I dagens digitale landskap er mange av våre daglige aktiviteter avhengige av Internett. Ulike former for kommunikasjon, underholdning, økonomiske tjenester og arbeidsrelaterte oppgaver utføres på nettet. Dette betyr at tonnevis av data og sensitiv informasjon stadig blir delt på Internett og dermed også i skyen. Internett er stort sett privat og sikkert, men det kan også være en usikker kanal for utveksling av informasjon. Med høy risiko for inntrenging fra hackere og nettkriminelle har Internett-sikkerhet høy prioritet både for enkeltpersoner og bedrifter.
Skadelig programvare er et begrep som betegner alle slags skadeprogrammer, uavhengig av hvordan de fungerer, deres hensikt eller hvordan de distribueres. Et virus er en spesifikk type skadelig programvare som reproduserer seg ved å sette inn koden sin i andre programmer.
Filløs skadelig programvare er en type skadelig programvare som bruker legitime programmer for å infisere en datamaskin. Denne typen skadelig programvare er ikke avhengig av filer og etterlater ingen fotavtrykk, noe som gjør det utfordrende å oppdage og fjerne den. Moderne motstandere kjenner strategiene som organisasjoner bruker for å prøve å blokkere angrep, så de lager stadig mer sofistikerte, målrettede skadeprogrammer for å trenge gjennom nye forsvarsmekanismer. Det er et kappløp mot tiden, da de mest effektive hacketeknikkene vanligvis er de nyeste. Filløs skadelig programvare har vært effektiv når det gjelder å unngå de fleste sikkerhetsløsningene, unntatt de mest sofistikerte.
Løsepengevirus er en type skadelig programvare som infiserer en enhet for å kryptere dataene på enheten, og låser dem slik at de bare kan frigis hvis eieren av enheten betaler de nettkriminelle løsepenger, vanligvis i bitcoin. Løsepengevirus kan hindre deg i å bruke datamaskinen eller mobilenheten, åpne filer eller kjøre bestemte apper. Eller det kan låse personopplysninger som bilder, dokumenter og videoer og holde dem som gisler til du betaler.
Scareware er et triks for å skremme oss til å tro at datamaskinene eller smarttelefonene våre har blitt infisert med skadelig programvare, for å få oss til å kjøpe en falsk app. Programmene og de uetiske annonseringsrutinene som hackere bruker for å skremme brukere til å kjøpe useriøse apper kalles scareware.
I en typisk scareware-svindel kan du se en alarmerende popup-melding mens du surfer på nettet. Den kan inneholde tekst som «Advarsel: Datamaskinen din er infisert!» eller «Du har et virus!». Du ser vanligvis disse meldingene hvis du utilsiktet har klikket på en farlig bannerannonse eller kobling eller har besøkt et kompromittert webområde. Nettkriminelle håper at du vil klikke på koblingen i popup-meldingen for å «kjøre en kostnadsfri skanning», og deretter kjøpe den falske antivirusprogramvaren de tilbyr for å kvitte deg med de ikke-eksisterende problemene.
Nettleserkapring er når innstillingene i nettleseren (f.eks. Chrome, FireFox, Internet Explorer) er endret. Standard hjemmeside eller søkeside endres, eller du vil plutselig se mange flere annonser på datamaskinen din. Dette gjøres gjennom en type skadelig programvare som kalles hijackware. En nettleserkaprer er vanligvis installert som en del av gratisprogramvare, men den kan også installeres på datamaskinen din hvis du klikker på et vedlegg i en e-postmelding, besøker et infisert nettsted (også kjent som en drive-by-nedlasting) eller laster ned noe fra et fildelingsnettsted.
Når nettleseren er kapret, kan den nettkriminelle gjøre stor skade. Programmet kan endre hjemmesiden din til et ondsinnet webområde, krasje nettleseren eller installere spionprogrammer. Nettleserkaprere hindrer deg i å kunne surfe på nettet som du vil.
En trojansk hest (en trojaner) er en av de vanligste og farligste trusseltypene som kan infisere datamaskinen eller mobilenheten. Trojanske hester er vanlig forkledd som lovlig eller nyttig programvare som du laster ned fra Internett, men de inneholder ondsinnet kode som er utviklet for å gjøre skade, som navnet sier.
Det finnes mange typer trojanere, og de kan starte mange sofistikerte og smarte angrep. Du bør for eksempel være på vakt mot trojanere som stjeler passord, trojanere med ekstern tilgang, destruktive trojanere og antivirus-mordere.
En trojansk hest kan ha en eller flere ødeleggende bruksområder. Det er det som gjør dem så farlige. Det er også viktig å innse at, i motsetning til virus, er trojanske hester ikke i stand til å reprodusere seg. De spres bare av brukere som laster dem ned ved en feiltakelse, vanligvis fra et e-postvedlegg eller ved å besøke et infisert nettsted.
Begrepet «pharming» er faktisk en sammenslåing av begrepene phishing og farming. Phishing er når en hacker ber deg om personopplysninger og betalingsinformasjon via e-post, tekst eller sosiale medier. Pharming, derimot, bruker ingen form for luring. I stedet for å lete etter brukere oppretter hackeren bare et falskt webområde, som ligner på det å dyrke en liten åker, og brukere vil bevisst og ubevisst besøke dette området og oppgi informasjon.
Hvordan fungerer det? De fleste hackere bruker en metode som heter DNS-forfalskning. Et DNS, eller domenenavnsystem, er en Internett-navnetjeneste som oversetter betydningsfulle webområdenavn du oppgir (f.eks. twitter.com), til tallstrenger som datamaskinen kan lese (f.eks. 173.58.9.14). Datamaskinen tar deg deretter til webområdet du vil gå til. I et pharming-angrep forfalsker hackeren DNS-bufferen ved å endre tallstrengen for ulike webområder til hackerenes falske webområde(r). Så selv om du skriver inn riktig nettadresse, omdirigeres du til det falske webområdet.
Du går til webområdet og tror at det er et legitimt webområde. Deretter oppgir du kredittkortinformasjon eller passord. Dermed har hackeren disse opplysningene, og du kan risikere identitetstyveri og økonomisk tap.
En tastelogger er programvare som sporer eller logger tastetrykkene dine på tastaturet, vanligvis på en skjult måte, slik at du ikke vet at handlingene overvåkes. Dette gjøres vanligvis med ondsinnet hensikt for å samle inn kontoinformasjon, kredittkortnummer, brukernavn, passord og andre private data.
Typosquatting, også kjent som URL-kapring, er en form for nettsquatting (gjemmer seg på webområder bak andres merkevare- eller copyright-symboler) som er rettet mot Internett-brukere som skriver en feil webadresse i nettleseren (f.eks. «Gooogle.com» i stedet for «Google.com»). Når brukere gjør en slik skrivefeil, kan de bli omdirigert til et alternativt webområde som eies av en hacker. Området er vanligvis er opprettet for ondsinnede formål.
Et botnet er en samling av tilkoblede enheter, eller «bots» (forkortelse for roboter), som er infisert og kontrolleres av skadelig programvare. Disse enhetene kan omfatte PC-en din, webkameraet ditt eller andre tilkoblede enheter i hjemmet. Nettkriminelle som distribuerer skadelig programvare for å lage botnet, er generelt ute etter å bruke de kombinerte ressursene til alle de infiserte enhetene for å starte mye større angrep.
Du har sannsynligvis hørt om kryptovaluta, men du vet kanskje ikke helt hva det er. Kryptovaluta er ganske enkelt virtuelle valutaer som har en faktisk pengeverdi i dagens samfunn. De er begrensede oppføringer av transaksjoner i en enkelt database, eller en offentlig hovedbok, som ikke kan endres uten at visse vilkår er oppfylt. Disse transaksjonene kontrolleres og legges til i den offentlige hovedboken gjennom kryptograving. Kryptogravere prøver å tjene penger ved å samle disse transaksjonene i blokker og løse kompliserte matematiske problemer for å konkurrere med andre forhandlere om kryptovalutaen. Selv om denne prosessen for kryptograving kan være lukrativ, krever den store mengder med dataressurser.
Dessverre har behovet for enorme mengder maskinvare ført til at nettkriminelle engasjerer seg i kryptobrekk, en metode som bruker skadelig programvare for å utnytte ofrenes datamaskiner til å grave etter kryptovalutaer. Nettkriminelle spredte kryptobrekkprogrammer gjennom tvilsomme mobilapper, defekt programvare og annonser som er infisert av skadelig programvare. De kan til og med kryptobrekke enheten i løpet av en surfeøkt mens du leser på et webområde som virker helt ufarlig. Når en brukers enhet blir smittet, tapper skadelig programvare enhetens CPU. Det fører til at brukerens datamaskinvifte blir støyende mens skadeprogrammet graver etter kryptovaluta i bakgrunnen. Dessverre er symptomer på kryptobrekk vanligvis ganske diskret. Dårlig enhetsytelse er vanligvis ett av de få tegnene på at enheten er infisert.
